Atle Gulbrandsen er sportssjef i Norges Bilsportforbund, Formel 1-kommentator og racerfører. Og det siste hadde han ikke vært, hadde det ikke vært for konseptet «arrive & drive», som nå også skal innføres i Gokart for Alle.
Tekst: Atle Gulbrandsen
Jeg ble glad da jeg hørte at Gokart for Alle skal innføre et såkalt «arrive & drive-konsept» i norsk bilsport, og det fikk meg til å tenke tilbake på min egen karriere, som på mange måter ble reddet av «arrive & drive».
Aller først; hva er egentlig «arrive & drive»?
Jo, det betyr at du som bilsportutøver ikke eier ditt eget kjøretøy. Du slipper også å eie en tilhenger, kassebil, buss, lastebil eller hva det måtte være for å frakte dette kjøretøyet. Du slipper også å ha en garasje eller et verksted fullt av verktøy, og du trenger ikke å ha kunnskapen om å skru på dette kjøretøyet selv. Alt du trenger å gjøre, er å komme deg til banen, med hjelmen under armen som man sier, også har noen andre fraktet kjøretøyet til banen, det er noen andre som er mekanikere under løpshelgen og det er noen andre enn deg som sørger for å drifte kjøretøyet mellom løpene.
Mer vanlig internasjonalt
Dette konseptet er ikke så utbredt i norsk bilsport, men det er slik nesten all motorsport foregår internasjonalt på et visst nivå. Max Verstappen, for eksempel, eier jo ikke Formel 1-bilen han kjører. Og Verstappen, og de andre Formel 1-førerne, har brukt arrive & drive-konseptet, og kjørt for profesjonelle team, helt fra de var 8-10 år gamle.
Selv begynte jeg min bilsportkarriere som de fleste andre, med at min far kjøpte en gokart, vi hadde en tilhenger, noe verktøy og veldig lite kunnskap. Faren min kjørte meg land og strand rundt for å kjøre gokartløp. Etter et par år kjøpte min far en campinginnredet kassebil, slik at vi kunne bo på banen. Da jeg som 15-åring begynte med juniorracing i Sverige, solgte vi campingbilen, men ble sponset med gratis kassebil og tilhenger fra et bilutleieselskap på Hamar. Fortsatt driftet vi satsingen selv, slik alle andre gjorde, men resultatene var ikke mye å skryte av.
Et team driftet bilen
Vi skjønte at vi rett og slett manglet kunnskapen til å få bilen – eller gokarten – til å gå fort nok.
Både min far og jeg leste hver uke det britiske motorsportmagasinet Autosport, og lærte på den måten hvordan motorsport stort sett foregår ute i «den store verden». Og vi så at svært mange utøvere kjørte for profesjonelle team, uten å drifte sitt eget utstyr.
Da det i 1996 ble tillatt med juniorracing for 16-åringer i Norge, tenkte min far at det var på tide å gjøre noe annerledes. Var det mulig å finne noen som kunne drifte en Opel Corsa i norsk racing?
Problemet var at det på denne tiden ikke fantes et eneste team i norsk bilsport som driftet biler for andre, men min far visste at Henning Isdal og Roger Sandberg eide flere Corsa Cup-biler som de brukte til firmaevents. Og etter en telefon til Sandberg ble det bestemt at selskapet «Pro Drive» skulle drifte en Corsa Cup-bil for meg.
Og hva skjedde? Jo, i det første løpet tok jeg en andreplass, og resten av sesongen ble preget av mye bedre resultater enn da vi hadde driftet vårt eget utstyr selv. Billigere var det trolig også, fordi vi betalte kun en sum per løp og slapp å investere i både bil og masse utstyr. Og det aller beste var kanskje det at vi søndag ettermiddag kunne kjøre hjem i privatbilen, og min far kunne våkne uthvilt mandag morgen og gå på jobb – uten at han hadde jobbet døgnet rundt som mekaniker og alt-mulig-mann hele helgen.
Et team driftet alle bilene
Motorsport er imidlertid kostbart, uansett om man kjører for et team eller eier utstyret sitt selv, så mot slutten av tenårene hadde jeg noen år på sidelinjen på grunn av økonomi. Så begynte jeg å kjøre litt for moro skyld igjen, og da eide jeg faktisk min egen bil, men da jeg skulle satse mer seriøst igjen var det uaktuelt for meg å drifte min egen satsing.
Det første jeg gjorde da jeg begynte å satse seriøst igjen var å kjøre en sesong i Skip Barber-mesterskapet i USA. Her hadde de et arrive & drive-konsept veldig likt det som nå planlegges i Gokart for Alle, nemlig at et selskap driftet alle bilene – i stedet for at det var flere team som konkurrerte.
Har ikke eid min egen løpsbil på over 20 år
Etter sesongen i USA fikk jeg tilbud om å begynne å kjøre for det som i dag heter Møller Bil Motorsport i Tyskland, og der har jeg nå kjørt i nesten 20 sesonger – kun med hjelmen under armen.
Og da jeg satte meg som mål om å ta et NM-gull tilbake i 2007, var det også uaktuelt for meg å drifte satsingen selv. Jeg bodde i et rekkehus i Oslo, og hadde ingen mulighet til å ha min egen Seven-bil i garasjen. Løsningen ble at jeg kjørte for Roger Moen Motorsport og når sesongen var over var NM-gullet et faktum.
Derfor kan jeg si at «arrive & drive» på mange måter har reddet min karriere. Jeg har sjelden vært i posisjon til å drifte min egen satsing, og slik tror jeg det er for veldig mange som ønsker å begynne med bilsport. Det er ikke spesielt enkelt å kjøre gokart om man bor i blokk, for eksempel. Og det er mange som verken har plass eller kunnskap til å drifte satsingen selv, men som med Gokart for Alle nå får en fantastisk mulighet til å realisere sin bilsportdrøm.
Elektrisk karting er bra!
Jeg er også veldig positiv til at Gokart for Alle skal kjøre med elektriske karter. Elektriske karter går fort, er enkle å drifte og har trolig lavere driftskostnader enn tradisjonelle karter.
Dessuten er det viktig at også norsk bilsport er med på det grønne skiftet. Vi vet alle at vi må kutte ned på fossile brensler, og det at også norsk bilsport går i front med et elektrisk gokartmesterskap kan tiltrekke seg spennende samarbeidspartnere. Dessuten er det flere baner som sliter med støyproblematikk, og da er det også bra med elektriske karter. Og hvor kult hadde det ikke vært om man en vakker dag kan arrangere en NM-finale i karting midt i Oslo? Jeg tror det er mulig med et elektrisk mesterskap, men jeg tror det er helt usannsynlig med forbrenningsmotorer.
All motorsport skal selvsagt ikke bli elektrisk, og det skjer mye spennende når det kommer til ulike karbonnøytrale drivstoff, som passer perfekt for en rekke bilsportklasser. Men all forskning viser at elektriske biler er det som forurenser minst når det gjelder vanlige biler, og da er det etter min mening bra at også noen bilsportmesterskap satser på elektriske kjøretøy. Både fordi det da vil være lettere å få engasjert bilfabrikker og andre store sponsorer, men også fordi bilsport er med på å utvikle og markedsføre ny teknologi.
Selv er jeg så heldig at jeg har fått teste en rekke elektriske racerbiler. Jeg har kjørt Porsches konsept racerbil Mission R med 1088 hestekrefter, jeg har testet en elektrisk rallycross Supercar som gjorde unna 0-100 km/t på 1,7 sekunder, jeg har testet en Formel E-bil og en elektrisk STCC-bil. Og felles for alle disse bilene er at de går utrolig fort og er kjempemorsomme å kjøre – og det er jeg sikker på blir fasiten for de som skal kjøre Gokart for Alle også!
